Ber om satsing både på forsamling og forkynnere

‒ ImF har en tid vært opptatt av forsamlinger og har prioritert det. Men de har ikke tenkt på at forkynnerne som er igjen, snart er pensjonister, sier forkynner Roald Evensen i ImF til Sambåndet. 

Evensen tok opp temaet på en videolunsj for ansatte 1. september. Det ble også tatt opp på personaldagene i ImF 7.‒8. september.  

Roald Evensen peker på at det nå bare er han, Irene Krokeide Alnes, Marit Stokken Berland, Gunnstein Nes og Torgeir Skrunes som er ansatt som forkynnere i ImF sentralt, og det er heller ikke i hele stillinger.  

 Bekymring 

‒ Jeg har uttrykt bekymring for situasjonen. Det har bare gått nedover med antall forkynnere i ImF ‒ på tross av at vi profilerer oss som en forkynnerbevegelse, fortsetter Evensen.  

Samtidig skynder han seg å understreke at ImF må satse på både forsamlinger og forkynnere. ‒ Det går hånd i hånd, sier han.  

Irene Krokeide Alnes er tillitsvalgt for forkynnerne i ImF, og som tillitsvalgt har hun skrevet brev om situasjonen til ImF-styret.  

 ‒ Der takket jeg for tilliten jeg er blitt vist. Samtidig kom jeg med et nødrop: Vi trenger nye forkynnere, forteller Krokeide Alnes og utdyper: 

‒ Det har vært identiteten til ImF, og vår ressurs er at vi kan sende forkynnere til kretser. Nå har det tørket inn. Der er mange som går med en sterk forkynnergave og evangelistgave og som nå er ute i annen jobb. Tenk om vi kunne fått disse på banen igjen! Det er et ønske og en bønn. 

 ‒ Har du fått svar fra ImF-styret? 

 ‒ Ja, det har jeg. Styret takket for brevet og skriver at de vil jobbe med saken, svarer Krokeide Alnes. 

 På utkikk 

Generalsekretær Erik Furnes i ImF svarer på Evensen og Krokeide Alnes sin utfordring ved først å nevne at fra å være «en ren forkynnerbevegelse», profilerer ImF seg nå som «en misjonsbevegelse der forkynnelsen er bærebjelken i all vår virksomhet«. 

‒ Det er en viss forskjell i det, for det kan hjelpe flere fra å tenke at forkynnelse er noe som bare skjer fra en talerstol. Det å formidle evangeliet må skje på ulike møteplasser der vi kommer i kontakt med barn, unge og voksne. sier Furnes. 

‒ Hva skjer i ImF for å få flere forkynnere? 

‒ Vi er stadig på utkikk etter forkynnergaver, ikke minst hos unge mennesker. Et naturlig sted å lete er blant studentene ved Bibelskolen, der vi ser mulighet til praksis i kretser, forsamlinger, skoler, barnehager, medier og så videre. Vi prøver å presentere bredden i ImF sitt arbeid og oppfordrer studentene til å bruke sin utrustning og nådegaver til å engasjere seg på heltid, deltid og fritid. Vi har også prøvd å møte studenter ved NLA for å presentere kallsoppgaver som vi ser på ulike steder i organisasjonen. 

Evensen tror forsamlingene må bli flinkere til å speide etter mulige talenter og folk som kan ha nådegave til å forkynne. 

‒ Og vi må våge å ta mennesker ut på forkynneroppdrag. Her må vi være rause og la folk få lov til å feile. Vi har alle begynt et sted en gang, sier Evensen. 

Sunt 

Forkynneren viser også til at bygdene og forsamlingene var mer oppsøkende før og spurte etter forkynner, og at det var flere møteuker enn i dag.  

‒ Nå er det ikke så mange som spør etter forkynnere. Jeg tror at det må være rom for møteuker hvis Gud skal få arbeide med forsamlingene, og jeg tenker at det kan være bra for forsamlinger å få besøk av forkynnere som et supplement, sier Evensen.  

Furnes er enig. ‒ Det er sunt at det kommer noen «Pauluser og Silaser» utenfra som kan forkynne evangeliet, tale profetisk og gi bibelundervisning uten å kjenne forsamlingen for godt. Og forsamlingene må tenke misjonalt ut over sine egne bedehusvegger, det vil si å sende evangelister og forkynnere videre ut, poengterer Furnes. 

Frimodighet 
Han tror mange ledere på mange bedehus har mistet noe av frimodigheten med tanke på å be om forkynnerhjelp fra ImF og andre organisasjoner.  

‒ Det kan bli en negativ spiral og en selvoppfyllende profeti dersom en tenker at vi ikke vil legge til rette for møteaksjoner og sammenhengende møtevirksomhet. Vi må ikke bli for smalsporet i vårt forsamlingsarbeid, men heller tenke at ulike agn i sjøen kan gi ulik fangst i Guds rike, sier Erik Furnes.